Holder fast på Snøhvit-planen

Høsten 2012 besluttet partnerne i Snøhvit-feltet, det eneste gassfeltet på norsk sokkel som eksporterer i form av LNG (liquefied natural gas), å ikke utvide kapasiteten med et Tog II som ville gitt plass for annen barentshavgass. Man ville heller fokusere på et såkalt ”long train,” drive over lengre tid med eksisterende kapasitet.

Samtidig blir rør til Norskehavs-griden betraktet som første alternativ for eksport om gassvolumene fra Barentshavet noen gang blir store nok.

Er det den beste strategien på sikt?

Nedgang for rørgass, opptur for LNG
Ifølge BPs Statistical Review of World Energy 2015 hadde den global naturgasshandelen en sjelden nedgang i 2014, på 3.4 prosent. Transport i rørledninger gikk ned 6.2 prosent, den største nedgangen i historien, drevet av nedgang i netto rørledningseksport fra Russland (-11.8 prosent) og Nederland (-29.9 prosent).

Samtidig økte den globale LNG-handelen med 2.4 prosent. Internasjonal naturgasshandel stod for 29.4 prosent av verdens forbruk. LNGs andel i den globale gasshandelen økte til 33.4 prosent.

Europa svikter
Ifølge SSB (Statistisk Sentralbyrå) eksporterte Norge naturgass til en verdi av NOK 223.6 milliarder i 2014. Det er en nedgang på over 25 milliarder kroner sammenlignet med 2013. Eksporten av naturgass går i all hovedsak i rør til Nord- og Vest-Europa. De største mottakerlandene for norsk gass i 2014 var Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia.

Målt i volumer ble det eksportert 102 milliarder standard kubikkmeter (Bcm) naturgass via rør viser SSBs tall, en nedgang på 1.4 prosent fra 2013 til 2014. BPs tall viser at man gikk ned fra 102.4 Bcm til 101.1 Bcm fra 2013 til 2014.

Tyskland importerte ifølge SSB naturgass til en verdi av nesten NOK 91 milliarder i 2014, en nedgang på nesten 10 prosent sammenlignet med toppåret 2013 (fra 98.4 Bcm til 85 Bcm, BP). Eksporten til de andre tre landene ble også redusert i 2014, sier SSB.

Lavere forbruk
Ifølge BP opplevde EU den største nedgangdn i forbruk per volum og prosent (-11,6 prosent) noensinne.

Europa- og Eurasiaregionen (-4,8 prosent) hadde de fem største volumnedgangene i verden, i Tyskland, Italia, Ukraina, Frankrike og Storbritannia. Globalt stod naturgass for 23,7 prosent av primærenergiforbruket.

Det er med andre ord betimelig å stille spørsmålet: er det klokt å satse så ensidig på rørgass til Europa?

Riktig med økt LNG-kapasitet
– Den vanskelige situasjonen i forhold til samarbeid mellom Russland og Vest-Europa har hatt betydning i forhold til denne utviklingen, minner Arvid Jensen, styreleder i NHO Finnmark og poltisk rådgiver i Petro Arctic, om.

– Man vil både i forhold til markedsutvikling og øvrige rammevilkår kunne se stadig hurtigere endringer i fremtiden.I en slik utvikling er LNG med sin fleksibilitet overlegen i  forhold til rørgass, sier han.

– For Norge vil det være riktig å bygge ut ny LNG-kapasitet i stedet for å utelukkende satse på rørgass til Europa .Europa utgjør bare 8 prosent av verdensmarkedet.

Rørgass “fortsatt ryggraden”
Vi spurte Norges største gasseksportør og operatør av Snøhvit, Statoil, hva de tenker:

– I BPs nye rapport «BP Statistical Review of World Energy» står det at «EU opplevde den største nedgang i forbruk per volum og prosent (-11,6 prosent) noensinne. Europa- og Eurasiaregionen (-4,8 prosent) hadde de fem største volumnedgangene i verden, i Tyskland, Italia, Ukraina, Frankrike og Storbritannia.» Er det fortsatt Statoils strategi å satse på rørgass til Europa, eller vil man vurdere å utvide LNG-kapasiteten? 

– Selv om en på kort sikt erfarer utfordringer for gass i Europa, vil norsk gass være attraktiv for Europa, som også er et attraktivt marked for norsk gass. Derfor vil gasseksport gjennom rør fortsatt være ryggraden i Statoils gassforretning i årene som kommer, sier Morten Eek, Statoils mediekontakt for Prosessering (midt- og nedstrøm) og fornybar energi.

– Alt tyder på at EU sitt behov for å importere gass fra land utenfor unionen i fremtiden vil være på dagens nivå eller øke. Det gjelder også om EU får på plass planer om økt energisparing og en større andel fornybar energi. Gass fra Norge har klare fortrinn. Vi er for alle praktiske formål en integrert del av EUs gassforsyning, med et utbygd transportsystem som bringer norsk gass til kontinentet med høy regularitet via landingspunkt i Tyskland, Belgia og Frankrike. Rørsystemet er også koplet opp til Storbritannia, der rørene Langeled og FLAGS bringer norsk gass til henholdsvis Easington og St. Fergus, legger han til.

– Når det gjelder LNG ser vi hele tiden etter kommersielle LNG-muligheter, siden det gir gunstig posisjonering for gassen vår også sjøveien. Vi er i dag til stede i alle verdenshjørner med LNG-handelen vår. Det at vi har fleksibilitet og kan levere LNG fra egenproduksjon, eller handle med tredjepartsvolumer i et globalt marked, har stor verdi for oss.

Dette synest deler langt på vei hans kollega i Total, Snøhvit-partner og et av de største selskapene på norsk sokkel, kommunikasjonssjef Leif-Harald Halvorsen.

– Gass utgjør en betydelig del av Totals samlede produksjon i Norge, og vi er opptatt av å opprettholde fleksibilitet og sikre god lønnsomhet i vår gasshandel. LNG-salg fra Snøhvit er også en viktig brikke i det samlede bildet. Vi følger markedsutviklingen nøye. Vår preferanse når det gjelder rørgass eller LNG vil blant annet avhenge av hvilke felt som i framtiden skal bygges ut og hvilke konsept som blir funnet å være teknisk og økonomisk mest velegnet for disse, sier han til Petro.no.

Ingen endring i Snøhvit-strategien
Diskusjonen gikk lenge om man skulle utvide Snøhvit-kapasiteten (Tog II), og dermed muligheten til å dra nytte av den større fleksibiliteten LNG har i konkurranse med rørgass. I 2012 ble partnerne enige om å legge vekk Tog II –planene.

– Tog II -alternativet på Snøhvit ble lagt dødt for to år siden, og «long train» -alternativet ble løsningen. Er det hogget i stein, eller ser Statoil og partnerne på et mulig Tog II som et alternativ i lys av markedsutviklingen de siste årene?

– Det er ikke noen konkrete planer om noe Tog 2 i dag. Partnerskapet jobbet hardt med å realisere  Tog 2 fram til høsten 2012, men ressursgrunnlaget var ikke tilstrekkelig. Kort sagt vil det være behov for å finne mer gass, sier Eek.

– For enhver feltutvikling må vi ha en robust økonomi. Generelt er det operatørens oppgave å fremme utviklingskonsept innad i lisensen  og konkludere på bakgrunn av lisenspartnernes synspunkter. Et fremtidig tog II på Snøhvit er per i dag ikke en aktuell problemstilling, sier Halvorsen.

Feltets nest største eier, Petoro (selskapet som forvalter Statens Direkte Økonomiske engasjement på norsk sokkel –SDØE), ønsker ikke å kommentere saken da det er Statoil som selger gass på vegne av den norske stat, mens de andre partnerne GDF Suez, og DEA ikke svarer på henvendelser. Heller ikke OED (Olje og energidepartementet) har ønsket å ha noen mening.