Skatteforslag torpederer petroleumskommuner

Den 18. juni sendte finansminister Siv Jensen (Frp) og Finansdepartementet forslag om endringer i eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk (lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene) ut på høring. Forslaget medfører at produksjonsanlegg som for eksempel Snøhvit –LNG på Melkøya og Ormen Lange –anlegget i Nyhamna kan bli fritatt for eiendomsskatt.

Konsekvensen kan bli at mens Statoil slipper skatt på Melkøya, vil vertskommunen Hammerfest, som har satset enorme summer på å bygge opp det stortingsvedtatte ”petroleums-brohodet” i nord, miste inntektene som har ligget til grunn for opprustningen.

– En katastrofe
– For de seks petroleumskommunene betyr det en reduksjon i inntekten mellom 100 og 200 mill i året. For Hammerfest, som rammes hardes,t er dette en katastrofe og vil rasere det vi over mange år har bygd opp av ny infrastruktur i form av skoler, barnehager, kulturhus, næringsarealer, vei og gateopprusting med mye mer, sier ordfører Alf E. Jakobsen til Petro.no.

– Vi har i dag NOK 201 millioner årlig i eiendomsskatt fra verk og bruk, der NOK 193 millioner er fra Melkøya. Vi kan i verste fall miste NOK 180 millioner av dette i året, og sitte igjen met et sted mellom NOK 20 millioner og 40 millioner i eiendomsskatt totalt sett.

Investerte for petroleumsindustrien
Hammerfest har siden Snøhvit ble vedtatt investert store summer i å oppgradere byens infrastruktur i form av skoler, barnehager, boligområder og næringsarealer, så vel som transportinfrastruktur. Alt for å kunne vær vertsby for petroleumsindustrien i nord. Alt dette kan bli rasert ved et pennestrøk om Siv Jensens (Frp) høringsforslag blir en realitet.

– Det er slik at vi har NOK 2,1 milliarder i lånegjeld som vi forutsatte å betjene ved eiendomsskatten der det vesentligste er fra verker og bruk, sier Jakobsen til Petro.no.

– Eiendomsskatten på verker og bruk har vært en stabil skatt de siste 100 årene og ingen kunne i sin villeste fantasi tenke seg at en bare fikk beskatte tomta og selve bygningene når regjeringen nevner maskiner og løsøre som det de hadde planer om å gjøre endringer på, selv prosessanlegget vil en ikke få anledning til å beskatte, sier han.

– Forstå det den som kan.

Må kutte 200 årsverk
– Konsekvensene av dette er kommunen må redusere antall ansatte med 200 årsverk (120 mill per år) og driften med 60 mill kroner per år og innføre investeringsstopp, sier Jakobsen.

– Det hører også med til historien at Statoil så sent som 1.mai i år aksepterte retakseringen som var gjort fra 2014 og framover, uten å begjære den overprøvd av rettssystemet.

Dersom Regjeringen får gjennomslag for dette vil de rasere disse lokalsamfunnene som berøres. I tillegg til landanleggskommunene, vil dette også berøre et hundretalls kommuner som har eiendomsskatt på verker og bruk som ikke er petroleumsrelatert, påpeker han.

– Jeg vil ikke uttale meg om hva dette betyr for oljeselskapene,men de er avhengig av god infrastruktur på sine ilandførings- og basesteder. Eksempelvis har vi bygget så mange barnehager at alle får plasser uansett tid på året – og dette kommer ikke minst oljeselskapene og vedlikeholds- og modifikasjonsselskapene til gode i forhold til sine ansatte, minner han om.

Taust fra Lien
Vi kontaktet olje- og energiminister Tord Lien direkte om saken med spørsmål om saken har vært diskutert regjeringsmedlemmene i mellom før høringsforslaget gikk ut? Videre spurte vi om hvordan oljeministeren ser på denne endringen, og hva han tror konsekvensene blir om den blir vedtatt?

Lien svarte umiddelbart at vi måtte henvende oss til kommunikasjonsavdelingen på OED (Olje- og energidepartementet), så skulle vi få svar.

I en mail fra OED svarer senior kommunikasjonsrådgiver Harald Eikenes Vengen at han ”vi må henvise til Finansdepartementet når det gjelder spørsmål om skatt. Spørsmålet er videresendt.” Vi purret på OED med henvisning til at dette gjelder konsekvenser for industrien, men verken OED eller Finansdepartementet har så langt kommentert.