Slik blir fremtidens V&M –klima på sokkelen

V&M (vedlikehold og modifikasjon) –markedet har hatt en skikkelig nedtur de siste to årene, delvis fordi den største kunden, Statoil med mellom 70-80 prosent av markedet på norsk sokkel, ikke har tatt ut volumet i rammekontraktene. Dette har rammet de store kontraktørene som Aibel og Aker hardt, med blant annet nedbemanninger som resultat. Og siden det også drypper på klokkeren, har underleverandørene måttet lide.

 Les også: – V&M -markedet vil komme tilbake igjen

I går kunne Statoils direktør for sikkerhet og bærekraft, Øystein Arvid Håland, fortelle at nedgangen innen V&M på sokkelen delvis skyldtes at Statoil har tatt over deler av arbeidet selv.

Les også: V&M -bunnen er nådd

Planlegger selv og deler opp
– Du nevnte at dere har overtatt mye av vedlikeholdet selv, og at det er delårsak til at dere ikke tar ut volumet i vedlikeholds -rammekontraktene?

– Det er en del av det hele, sier Håland til Petro.no.

– Som du vet er det er flere ting som inngår i dette segmentet. Det ene er at arbeidsoppgaver som vi tidligere sendte til V&M og ba dem utrede for oss, for siden å be dem sette i gang – det har vi nå i mye større grad begynt å gjøre selv. Dette gjør vi ved at vi gjør engineeringen, kall det bestillerens grunnarbeid, tydeligere. Så går vi i større grad direkte til den aktuelle leverandøren. Så istedenfor at vi tar digre pakker, deler vi dem opp i mye mindre biter, og da behøver vi ikke bruke V&M. Vi vil kunne bruke dem på leveranser av stål og struktur og sånne ting, men på for eksempel innredning, ventiler og mindre ting, vil vi som sagt kunne gå direkte til leverandøren.

Dette er en modell i tråd med det blant annet IKM-gründer Ståle Kyllingstad har etterlyst: – Vi må ha større grad av segmentering.

Mindre modifikasjon
– Det du sier her, at man ikke trenger gå via rammekontrakten på hver minste ting, er jo musikk i ørene til de mindre leverandørene Hvordan slår dette ut på volumet?

– For noen er dette en fordel, men for andre er det en ulempe. For de store som har hatt en rammekontrakt, vil dette bety en reduksjon, og vi har jo sett at de har måttet nedbemanne. For den andre delen av dette segmentet, modifikasjon, er det slik at de større prosjektene som har vært de siste årene, begynner å gå mot slutten, så de bemanningsintensive delene begynner gjerne å bli ferdige. Så det er mange forskjellige ting som har truffet dette segmentet på én gang, kanskje mer enn noen hadde forutsett, sier han.

– Basert på denne modellen får vi gjort mer – vi får mer igjen for pengene. Og vi har sagt at vi ønsker å ta ned volumet i modifikasjon med 30 prosent, men vi opprettholder i praksis vedlikeholdsarbeidet vårt. Men, føyer han til:

– Vi skiller nøye mellom hva som er sikkerhetskritisk vedlikehold, hva som ligger i den forebyggende vedlikeholdspakken, og hva som er korrektivt, dvs at vi reparerer noe som har gått i stykker.

Går direkte til de mindre leverandørene
– Hvordan slår dette ut kostnadsmessig for Statoil? Hva skjer med volumet, hva betyr dette i prosent for mengden penger dere må putte inn i V&M/vedlikehold?

– Akkurat for V&M tror jeg ikke jeg kan gi noe tall, men det betyr selvfølgelig at det blir mindre, også er det jo hva man måler det i forhold til. Da blir det viktig hvordan man deler det inn og hva som går til hvilke leverandører, sier Håland.

– Når dere nå går rett til leverandør uten å gå via V&M -rammekontrakten: Hvordan finner dere den leverandøren dere trenger til det spesifikke oppdraget, den spesifikke leveransen?

– De leverandørene har vi stort sett fra før. Vi har veldig mange rammekontrakter på en del av disse, men nå tiltransporterer vi ikke oppdraget/leveransen til V&M -rammekontraktøren, men går direkte til den leverandøren vi trenger. Det er litt av den forskjellen på hvordan vi nå jobber sammenlignet med tidligere. Det andre er at vi jobber med noe som kalles for LEAN, som jo er en arbeidsform hvor vi skiller ut hva som er de kritiske jobbene, holder oss veldig på den smale sti, uten at vi bruker tid på et veldig byråkratisk regime. Men her er det viktig at vi er nøye, slik at vi ikke roter det til på sikkerhet, understreker han.
Kjøper fortsatt ISO- og stål-tjenester
– Hvilke segmenter innen vedlikehold er det dere kjøper mest tjenester fra, nå som dere gjør mer av engineeringen selv? Hvilket nivå er dere på? Er det på pumper og småutstyr, eller…?

– Det blir jo reservedeler, og det kjøpes jo inn som før, men jeg har ikke noen tall jeg kan hive ut på det.

– Jeg regner jo med dere fremdeles vil kjøpe slike tjenester som tilkomstteknikk, isolasjon, maling (ISO) etc…?

– Jada, helt klart. I tillegg kjøper vi jo inn slikt som tungt stålarbeid og lignende vil fortsatt bli innkjøpt, så dette går jo ikke til null. Men det er en justering som skjer.

– Dette vil jeg tro er et tema de mindre leverandørene er interessert i; hva de faktisk kan få lov å levere?

– Vi tror vi på denne måten skal gjøre det mer tilgjengelig for denne gruppen, og vi har en del eksempler på at det virker. Men her er det viktig å at vi er på vei mot noe, og så må vi sikre at vi kan gjøre dette med kvalitet hele veien!