Bedriftene må ta initiativ

Mange små, potensielle underleverandører misser muligheter fordi de ikke tar initiativ, eller fordi de store ikke vet om dem.,Det er en av konklusjonene man kan dra etter Statoils foredrag om ringvirkninger på Nordområdekonferansen i Stavanger torsdag.

Under den velfødde tittelen ”Forretningsutviklingsutfordringer og ringvirkninger av utbyggingsprosjekter og etablering av driftsmiljøer i nord. Statoils kontraktstrategi i forhold til nevnte utfordringer,” fortalte Industrikoordinator Nord-Norge, Roald Johansen, og Direktør for anskaffelser i Norge , begge Statoil, om hva som skulle til for å bli leverandør/ hvordan finne leverandør i nord.

Johansen, som også er prosjektleder i Leverandørutvikling Nord-Norge (LUNN), fortalte om LUNNs virksomhet, hvor man holder seminarer, møter lokale bedrifter og prøver å kartlegge hvordan deres muligheter er til inngå i leverandørkjeden. Erfaringene var varierende, men sannsynligvis er det flere bedrifter som kunne levert enn dem som gjør det. Og manglende initiativ, både hos kontraktør og hos potensiell underleverandør, er en av årsakene.

Som eksempel nevnte Johansen blant annet når Subsea 7 trengte underleverandør på coating i forbindelse med kontrakten på Aasta Hansteen, og trodde det ikke fantes leverandør i nord.

– Vi samlet ”hele Nord-Norge” på et seminar hvor Subsea 7 var med og la fram spesifikasjonene. Det viste seg at flere kunne levere. Tre av disse er nå i forhandlinger om mulige leveranser, sa han.

Et eksempel hvor det går andre veien, var da Johansen og kolleger under et LUNN-seminar i Fauske spurte hvor mange som hadde vært i kontakt med Nexans – som ligger 20 minutter fra tettstedet.

– Ingen, var svaret! Noen visste ikke engang hvem Nexans var, fortalte Johansen.

– Så vi fikk laget en plan slik at flere av bedriftene nå skal ut til Nexans og se hva de eventuelt kan bidra med.

Store summer

Som en liten påminnelse om hvordan man blir underleverandør og hvilke summer Statoil legger igjen i leverandørkjeden, hadde en for anledningen Movember-fin Frank Wilhelm Arnesen en aldri så liten repetisjon. Han gikk gjennom hovedtallene, som viser at Statoil brukte totalt NOK 145 milliarder i 2012 på diverse anskaffelser. Av dette ble NOK 111 milliarder brukt i Norge, fordelt på NOK 18 milliarder til ”Business Support,” NOK 39 milliarder til ”Prosjekter,” mens det fordelte seg likt mellom ”Boring og brønn” og Vedlikehold og modifikasjon,” med NOK 44 milliarder til hver.

– Vi bruker mye av våre verdier på samhandling med leverandørindustrien. Store summer blir det også i 2013, når vi gjør opp regnskapet der. Og 77 prosent av leveransene kjøpes i Norge, sa Arnesen.

Han minnet også om hvilke summer som gjelder for Aasta Hansteen-prosjektet; NOK 32 milliarder totalt, hvorav NOK 14 milliarder i norske leveranser, og NOK 453 millioner lokalt/regionalt. Når Aasta Hansteen kommer i drift i 2017, vil NOK 741 millioner bli brukt årlig på norske leveranser til feltet, mens NOK 205 millioner av disse vil kjøpes lokalt.