Det var som en siste utvei at den tidligere britiske statsministeren Harold Wilson sendte soldater inn i Nord-Irland i 1969. Nå, 38 år senere, skal oppdraget endelig avsluttes., NTB

Tirsdag ved midnatt avslutter den britiske hæren sin «Operation Banner» i Nord-Irland. Det er den lengste sammenhengende operasjonen i Storbritannias militære historie, skriver avisen The Independent tirsdag.

Mer enn 300.000 soldater har tatt del i operasjonen. Etter nesten fire tiår skal nesten alle soldatene nå sendes hjem. En liten gruppe på 5.000 soldater vil forbli i provinsen, men politiet skal ha det fulle ansvaret for sikkerheten, ifølge BBC. De 5.000 soldatene skal etter planen benyttes på ulike urolige steder i verden, ikke på gatene i Nord-Irland.

Lenger enn ventet
De britiske soldatene ble sendt til Nord-Irland i 1969, etter voldelige sammenstøt mellom katolikker og protestanter.

Den militære ledelsen trodde i utgangspunktet at soldatene ikke ville bli værende i provinsen i mer enn et par uker. Først 38 år senere blir operasjonen avsluttet.

På det meste var det 27.000 soldater i Nord-Irland.

Totalt 763 militære har mistet livet siden operasjonen startet.

Politisk løsning
Lederen for den britiske hæren i Nord-Irland, general Nick Parker, sier operasjonen har bidratt til å legge til rette for en politisk løsning i provinsen.

– Det jeg tror militæret har gjort her, er å gi et betydelig bidrag til sikkerheten i Nord-Irland. Dette har tillatt andre mennesker å gjøre forandringer gjennom politikk, sosiale programmer og økonomi, sier Parker til BBC.

Avslutningen av den militære operasjonen er en milepæl for hæren og for Nord-Irland, som nå ser fram til en mer fredelig periode, skriver The Independent.

Håpet er at de neste generasjonene skal slippe å vokse opp med tungt bevæpnede soldater på gatene som et dagligdags syn.