Færøyenes hovedstad Torshavn drømmer om å bli Nordens Kuwait, en oljeby i stedet for en søvnig fiskehavn. Men flere tørre oljebrønner har dempet oljeselskapenes entusiasme.

NTB

Eksperter sier at 2007 kan være det året Færøyenes skjebne avgjøres. Året det blir klart om øygruppa mellom Skottland og Island skal ta del i oljeeventyret.

I øyeblikket er håpet om et oljeklondyke noe dempet. En rekke tørre brønner er i ferd med å slukke entusiasmen for å gjennomføre leteboringer i området.

Men fortsatt drømmer innbyggerne i hovedstaden Torshavn om at oljerikdommer kan befri dem fra avhengigheten av fisk, sauer og støtte fra Danmark.
– Et oljefunn vil ha stor påvirkning på det færøyske samfunnet, sier Wilhelm Petersen, administrerende direktør i Atlantic Petroleum, et lite færøysk selskap som samarbeider med de store energiselskapene.

I dag står fiskeindustrien for 97 prosent av øygruppas eksportinntekter.

Forventninger
Energiselskaper er de eneste utenlandske selskapene som har satset store penger på Færøyene. Hver leteboring koster mer enn 300 millioner dollar (nærmere 1,8 milliarder kroner). Men med en oljepris på over 70 dollar fatet er leteboringene mulig å forsvare overfor aksjonærene.

I 2000, da de første lisensene ble delt ut og 12 selskaper sikret seg retten til å bore utenfor øygruppa, var forventningene høye. Men bare én av fem leteboringer har gitt oljefunn. Og selv dette funnet var for lite til at det er drivverdig.

– I ettertid må en kanskje innse at forventningene har vært for høye, sier Sigurd I. Jakupsstovu, lederen av det færøyske land-og energidirektoratet.

Leteboring
British Petroleum (BP) vil i år gjennomføre den andre leteboringen utenfor Færøyene på fire år. Resultatet av denne leteboringen, og interessen for en lisens som legges ut i løpet av høsten, vil gi en pekepinn på hva som blir Færøyenes fremtid.

– Fortsetter leteboringen uten resultater, vil det dempe interessen hos utenlandske selskaper, sier Jakupsstovu.
Leder for British Petroleums (BP) satsning på Færøyene, Hjarnar Djurhuus, er klar over at de høye kostnadene ved leteboringen ikke nødvendigvis kommer til å betale seg.

– Sjansen for suksess er nok ikke større en 10 prosent. Men vi tror at før eller senere vil det bli funnet olje her, sier han.

Full selvstendighet
Hvis de finner det svarte gullet og det kan pumpes opp fra havbunnen utenfor Færøyene, kan det løsrive øygruppa fra Danmark.

Færøyene har hatt indre selvstendighet siden 1948, mens Danmark har ansvaret for forsvar og utenrikspolitikk og betaler en årlig støtte som holder uavhengighetsbevegelser i tøylene.
774 millioner danske kroner overføres til Færøyene i år, det utgjør 7 prosent av øygruppas nasjonalprodukt.

– Jeg kunne ønske vi var uavhengige, men jeg tror ikke vi har råd til det nå. Men flere ville nok støttet full uavhengighet dersom vi fant olje. Da ville vi ikke lenger trenge de danske pengene, sier Jakup Zachariassen, en musikkprodusent fra Torshavn.