Norsk lov setter forbud mot å utlevere egne statsborgere til et fremmed land, opplyser Geir Ulfstein, direktør ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og folkerettsekspert.

NTB

Hovedregelen internasjonalt er at det ikke er noe krav om utlevering av egne borgere.

Storbritannia har forlangt russeren Andrej Lugovoj utlevert fordi landets myndigheter betrakter ham som hovedmistenkt for drapet på den tidligere russiske agenten Aleksandr Litvinenko.

Russland har avslått, noe Storbritannia har reagert på med å utvise fire russiske diplomater. Torsdag svarte Russland med å utvise fire russiske diplomater.

Norsk forbud
I den norske utleveringsloven fra 1975 er det et generelt forbud mot å utlevere egne statsborgere, sier Ulfstein til NTB. – Det eneste unntaket gjelder mellom de nordiske land.

Også i europeisk sammenheng er det klart at land ikke er forpliktet til å utlevere egne borgere.
– I den europeiske utleveringskonvensjonen fra 1957 heter det at land kan nekte å utlevere egne borgere. Enkelte europeiske land har forbud mot utlevering, men Storbritannia har det ikke.

Ikke internasjonalt krav
Han peker på at det er kommet tilføyelser til folkeretten som åpner for utlevering, blant annet den europeiske arrestordren, et EU-direktiv fra 2002.

– Men i denne sammenhengen er hovedregelen at det ikke er et krav om utlevering av egne borgere, sier Ulfstein.

Alternativet kan være at staten den siktede eller tiltalte er borger av, selv straffeforfølger vedkommende.

– Men det finnes argumenter for utlevering. For eksempel at landet der en forbrytelse er begått, også er landet som er mest berørt, eller at det er der det er lettest å framskaffe bevis.