Norske og russiske havforskere samarbeider tett og godt under årets Barentshav-tokt, upåvirket av et kaldere utenrikspolitisk klima.

NTB

Tonen mellom Russland og NATO-landene er blitt kjøligere etter at Russland har brutt alt militært samarbeid med NATO-landene. Det er fortsatt usikkert hvilke konsekvenser det vil få for samarbeidet mellom Norge og Russland i Barentshavet, der sivile og militære funksjoner kan gli over i hverandre under redningsoperasjoner, grensevakt og fiskerioppsyn.

Stort tokt
Ved Havforskningsinstituttet er man glad for at ingen ting er forandret når det gjelder havforskningssamarbeidet i Barentshavet. I disse dager er norske og russiske forskningsfartøy i gang med årets største og mest omfattende overvåkingstokt i Barentshavet, høstens økosystemtokt.

Det norske Havforskningsinstituttet deltar med fire fartøy, mens det russiske havforskningsinstituttet PINRO stiller med sitt fartøy Vilnyus. Målet med toktet er intet mindre enn å undersøke tilstanden til økosystemet i hele den isfrie delen av Barentshavet.

Samarbeid som før
– Vi har et godt samarbeid med våre russiske kolleger, som vi har hatt det i 50 år nå, sier faggruppeleder Kathrine Michalsen ved Havforskningsinstituttet til NTB.

De norske forskerne har ikke merket noen ting til den kjøligere tonen mellom Russland og Vesten etter krigen i Georgia. Samarbeidet under Barentstoktet er tett og omfattende. Norske og russiske forskere planlegger toktet sammen, utveksler data underveis og møtes etterpå for å skrive felles rapport.

– Vi har tross alt samarbeidet godt med våre kolleger i Russland i perioder med atskillig kaldere klima enn dagens, sier Kathrine Michalsen.

Sjekker Komsomolets
I forbindelse med toktet er forskningsfartøyet G.O. Sars nå på vei til vraket av den russiske atomubåten Komsomolets som ligger på 1.700 meters dyp ved Bjørnøya. Ubåten sank i 1989. Havforskningsinstituttet og Statens strålevern tar hvert år prøver av vann og sedimenter rundt vraket, for å sjekke om det kan lekke radioaktivitet.

I 1999 ble det registrert mindre utslipp av radioaktivitet ved vraket, men faren for store utslipp i nær fremtid anses for liten. Det er forventet at sikringene rundt reaktoren vil hindre radioaktivitet fra reaktorbrenslet i 2.000 år. Stridshodene forventes å frigi radioaktivitet før den tid, men i en form og et omfang som beskrives som lite problematisk.