Jotun maler med bred pensel i de forente Arabiske Emirater. I Dubai er det ingen over eller ved siden. Med den største selvfølgelighet vinner Jotun anbudene på de viktigste prosjektene., Det eksperimenteres stadig med fargeblandingen for å få til et optimalt resultat ved fabrikken i Dubai. (Foto: Trond Murvold Elstad)
Operasjonssjef Ken Gudvangen. (Foto: Trond Murvold Elstad)
Erik R. Aaberg og Trine Finnevolden (Foto: Trond Murvold Elstad)
Av Trond Murvold Elstad
Verdens største bygning – Burj Dubai – på over 800 meter pluss reiser seg i all sin velde med dekorativ og rustbeskyttende maling og pulverlakker fra Jotun.
Det går hardnakkede rykter om at det kombinerte hotell- og kontorkomplekset blir over 1000 meter, men dette er en statshemmelighet. Et gigantisk spir på toppen på 200 meter, skal kunne senkes og heves etter behov.
– Jeg snakker ofte med prosjektledelsen for Burj Dubai, og de må improvisere på høyt nivå hver dag. Dette er ingeniørkunst som verden aldri har sett maken til. Fra bunnen til toppen vil det ta tre kvarter med heis, med skifte fra de enkelte avsatser, sier salgssjef John Brown.
Først og størst skal det være i Dubai. Det være seg innendørs slalåmbakke, kjøpesenter, syvstjerners hotell, havn, fornøyelsesparker og kunstige øygrupper.
Erik R. Aaberg er divisjonsdirektør for Midtøsten og Sørøst Asia, og har hovedkontor i Dubai. Han kan stolt registrere at Jotuns pingvinlogo finnes over alt. Innad i konsernet omtaler man hverandre som pingviner, og Aaberg har blant annet vært sjefspingvin ni år i Saudi-Arabia, tre år i Malaysia, og ni år i Midtøsten.
– Vi er størst i hele Midtøsten på dekorativ hus – og industrimaling med fabrikker i Dubai, Abu Dhabi, Egypt, Saudi-Arabia, Oman og Jemen. Snart bygger vi en ny fabrikk i Libya, hvis alt går etter planen. 2400 butikker selger hovedsaklig Jotunmaling i våre regioner, sier han.
Selv om alt har gått til himmels i Dubai, er heller ikke de upåvirket av finanskrisen. Statsgjelden er skyhøy, og byggeboomen er på hell. Jotun satte likevel nok en gang produksjonsrekord for fabrikken med 62 millioner liter maling for 2008. Ken Gudvangen, som er operasjonssjef, klør seg i hodet over utviklingen så langt i 2009.
– Faktisk ligger vi bedre an i produksjonen i 2009 enn på samme tidspunkt i 2008. Vi er forberedt på at det vil komme dårligere tider, men foreløpig ser det altså svært så lovende ut, sier han.
Det var i Libya Jotun etablerte seg først i den arabiske verden med en fabrikk i 1962. Libyas leder, den ikke helt ukjente oberst Gadaffi, fant det imidlertid for godt å nasjonalisere fabrikken i 1985. Jotun bisto en tid etter dette libyiske myndigheter med å lede fabrikken, men trakk seg til slutt helt ut.Nå har imidlertid Gadaffi kommet på andre tanker, og ønsker Jotun og andre vestlige firmaer velkommen tilbake.
– Jotun var tross alt i Libya i nesten 25 år sist gang, og det skal bli spennende å etablere seg på nytt med produksjon. Vi har i dag eksport i betydelig omgang til Libya fra vår fabrikk i Egypt, sier Erik Aaberg.
– Konkurrenter i Midtøsten? Ja, det har vi mange av, blant annet danske Hempel, men de fikk seg en trøkk da Muhammedtegningene ble offentliggjort i dansk presse. Da ambassaden spurte oss om vi trengte spesielle beskyttelse, svarte vi nei. Vi blir i stor grad betraktet som lokale, og det er slik vi ønsker å fremstå. Selv om vi er et norsk selskap, arbeider vi innenfor en kultur og tradisjon vi har brukt lenge på å lære oss og respektere. Det er en forutsetning for å lykkes, sier Aaberg.
Det hjelper nok også å ha Hans Kongelige Høyhet Sjeik Hamdan bin Rashid Al Maktoum på laget, broren til Dubais eneveldige hersker. Sjeik Hamdan eier 50 prosent av selskapet, mens Jotun må nøye seg med 41,5 prosent.
– Sjeik Hamdan var her under åpningen av den nye fabrikken i 2004 i kapasitet av industri- og finansminister. Vi ser ham sjelden, men han har jo sine representanter i styret. Det er også slik at vi kan kontakte ham hvis vi har noe på hjertet. Blant annet ble veien hit til fabrikken utbedret da vi ba om det. Så lenge vi leverer gode resultater, er han nok fornøyd. Og, det har vi alltid gjort i Dubai. Vi kunne aldri ha vært i fremste rekke uten å ha den beste kvalitet på produktene. Dubai er i dag et moderne samfunn der man må levere kvalitet og service i henhold til internasjonale spesifikasjoner som tilfredsstiller kravene til internasjonale konsulenter og entreprenører.
Det var i Sandefjord pingvineventyret startet. Lite ante nok Odd Gleditsch senior at farvehandelen han startet i 1920 skulle utvikle seg til et globalt milliardkonsern med 7000 ansatte fordelt på 40 fabrikker rundt i verden. Det betyr at 9 av 10 ansatte befi nner seg utaskjærs. Maling fra Jotun kan du i dag få kjøpt i 78 land.
Konsernsjef Morten Fon, selv Sandefjord-gutt, er enig i at det har vært et eventyr.
– Både Odd senior, Odd jr, Odd d.y og Orkla har vist seg å være forutseende og gode eiere. Overskuddet har blitt pløyd tilbake til virksomheten, noe som har ført til en stødig organisk vekst. Konsernet har hele tiden utviklet seg, både teknologisk og kompetansemessig. Noen milepæler har også ført til at selskapet har gått frem med sjumilsskritt. Multicolor-konseptet, har blant annet ført oss helt i fremste rekke internasjonalt. Samtidig var konsolideringen med at fi re norske selskaper slo seg sammen i 1972 viktig for å skape et stort og slagkraftig selskap. Selv om tidene er usikre nå, ser vi også for oss fortsatt vekst i enkelte deler av verden. Det kommer nok til å bli ansatt noen hundre pingviner globalt også dette året, sier han. Det kan han si i visshet om at Jotun har en bunnsolid egenkapitalandel på 50,7 prosent.
Driftsinntektene på 10, 442 millioner kroner i 2008, førte til et driftsresultat på 919 millioner kroner.
– Vi er heldigvis i en solid finansiell stilling, og trenger hverken tiltakspakker fra regjeringen, eller har behov for ytterligere kapital. Selv om noen prosjekter kan bli lagt på is, vil også fremtiden basere seg på stødig organisk vekst. Vi er spesielt spente på Kina, hvor vi nå har passert over 1000 ansatte, sier han.
Jotun liker også å hanke inn prestisjeprosjekter, og konsernsjefen er tilfreds med at de nok en gang har fått oppdraget med å male Eiffeltårnet i Paris.
– He, he. Prestisjeprosjekter gir jo litt blest utad da, og det styrker jo merkevaren Jotun, sier han.
Jotun oppmuntrer sine ansatte til å arbeide 3-5 år ved sine fabrikker internasjonalt.
– Det er viktig for å lære internasjonalt næringliv og andre kulturer å kjenne. Men, det er viktig at familien blir med og at alle er innstilt på at det skal være en positiv erfaring å ta med seg. 30-40 av våre norske ansatte arbeider nå ved en av våre fabrikker ute.
Erik Aaberg ser aldri ut til å komme hjem til Norge.
– Ja, jeg har vært borte fra Norge i over 20 år nå i tre omganger med korte opphold ved hovedkontoret i Sandefjord mellom hvert engasjement i utlandet. Min datter arbeider som jurist her her i Dubai. Vi trives godt her og jeg håper å kunne være her noen år til.
Ken Gudvangen som har tatt med kone og sine to sønner fra Norge, har nå vært i Dubai i snart sju måneder.
– Ungene stortrives med å gå på skole her. Det er fantastiske fasiliteter med alt tenkelig, moderne undervisningsutstyr. Samtidig har de idrettsanlegg som de bare kan drømme om hjemme. To fotballbaner med gress som vegg til vegg-teppe kan de boltre seg på, sier han.
Nestleder Birger Amundsen i Industri Energi har arbeidet ved Jotun i Sandefjord siden 1985, og vært tillitsvalgt siden 1987 Han er stolt over å arbeide på en arbeidsplass, som han mener har hatt gode eiere, og ivaretatt de ansatte på en utmerket måte.
– Gleditsch-familien har blitt populære fordi de har valgt å investere i bedriften i stedet for å ta ut stort utbytte. Derfor står vi også i en meget god situasjon i dag, og kan raskt tilpasse oss markedsforholdene, sier han
Ikke uventet er det en Gleditsch som også er ordfører i Sandefjord. Bjørn Ole styrer byen, og har fast telefontid for velgerne hver uke.
– Jeg er ingen Høyre-mann, men kan trygt si at Bjørn Ole Gleditsch er fenomenalt populær og gjøre en glimrende jobb. Hadde det vært direkte valg på ordfører i byen, er jeg sikker på at han hadde fått over 80 prosent av stemmene. Gleditsch-familien er jordnære folk som vet å verdsette sine ansatte, sier han.
– Det er ikke lenge siden lokalavisen hadde en reportasje hvor de spurte hvor folk kunne tenke seg å jobbe. Jotun kom suverent på topp. Det viser at vi har en veldig sterk forankring og godt renome i distriktet, sier han.
60 prosent av operatørene har fagbrev.
– Jeg var faktisk den første som tok fagbrev ved bedriften. Birger kan sin historie, og forteller at da hvalfangerne kom hjem, hadde annen hver familie en utstoppet pingvin i hjemmet.
– Ikke så rart egentlig at det ble pingvin i logoen til Jotun. Pingvinen symboliserer noe positivt og vitalt, og har vist seg å være en genistrek for konsernet.
Det som har gjort sterkest inntrykk på Birger er den store fabrikkbrannen i 1976, hvor seks av de ansatte omkom.
– Tragedien satte Jotun langt tilbake, og faren for nedleggelse var stor. Man kom seg heldigvis på beina igjen, men brannen satte en støkk i oss alle. Derfor er vi nøye med å følge HMS-forskriftene til punkt og prikke. Ingen vil oppleve noe lignende igjen, sier han.
Konsernsjef Morten Fon sier at man ikke kan få vektlagt HMS sterkt nok.
– Vi kompromisser ikke i det hele tatt på HMS. Og, det vil jeg understreke, gjelder for alle fabrikker i alle land, sier han.
I Dubai er fagforeninger forbudt, men administrerende direktør Trine Finnevolden understreker at man har ordnede arbeidsforhold og god lønn til de ansatte.
– Det er svært få som slutter hos oss. Vi er nøye med å behandle de ansatte etter arbeidsloven her, samtidig som Jotun-kulturen innebærer å ta vare på og utvikle de ansattes kompetanse. Fabrikken her har i alle år hatt svært god økonomisk utvikling, noe som har medført at de ansatte har fått to til tre måneders ekstra lønn i bonus hver eneste år siden 1990, sier hun.
Erik Aaberg sier at man fikk flere tusen søknader til seks trainee-stillinger i Jotun, hvor to er i Dubai. – Nåløyet er trangt, men vi kan virkelig plukke fra øverste hylle, sier han.
I fabrikken i Dubai har man ansatte med 23 forskjellige nasjonaliteter.
