De nordiske landene har felles ambisjoner i klimaspørsmålet. Klimatoppmøtet i København 2009 blir svært viktig for det nordiske klimasamarbeidet.

NTB

Etter det nordiske statsministermøtet i Oslo tirsdag morgen slo fire statsministre fast Norden kan bidra med mye også globalt. Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen var ikke med på grunn av det kommende valget i hjemlandet.

– Vi er enige om noen av hovedprinsippene som må være med i en ny klimaavtale. Den bør ha som mål at vi skal unngå global oppvarming utover to grader. Det er et ambisiøst mål og innebærer at vi trenger store tallfestede utslippsreduksjoner, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) etter møtet.

De nordiske statsministeremne er også enige om at flere land må med – rike land som USA og også store utviklingsland som India, Kina og Brasil.

– Vi er også enige om å utvikle mekanismer som gjør det mulig at land kan gå sammen om utslippsreduksjoner, fortsatte Stoltenberg.

Fornybar energi
På pressekonferansen ble det understreket at Norden har gode forutsetning for å produsere fornybar energi.

Etterspørselen etter fornybar energi vil øke med 60 prosent fram til 2030. Derfor må vi satse på fornybar ren energi.

– På Island er 70 prosent av all den energien vi bruker fornybar. Vi vil derfor hjelpe resten av Norden med å finne løsninger med fornybar ren energi, sa Islands statsminister Geir Haarde.

– Russland må med
Finlands statsminister Matti Vanhanen konstaterte at det er viktig at Russland kobles til det nordiske samarbeidet med å redusere utslippene. De andre statsministeremne sluttet seg til sin finske kollega.

– Russland må forplikte seg i den avtalen vi skal forsøke å få til i København 2009. I avtalen skal vi få til større utslippsreduksjoner og krav til lavere utslipp. Vi må sikre at Russland tetter lekkasjene på sitt rørledningsnett. Norge er flinke på rør, og det bidrar vi gjerne med, sa han.

Tror på Mongstad
På pressekonferansen kom også spørsmålet om CO2-lagring på Mongstad og forholdet til EU opp.

Stoltenberg gjorde det klart at Norge ikke har fått noe forhåndstilsagn på at statsstøtte vil bli godkjent.

– I de samtalene vi har hatt med EU tidligere har vi møtt stor forståelse for å finne en løsning som ikke er konkurransevridende. Vi har god tro på at vi skal få det til, sa han.

Han sa at det hele tiden har vært klart at prosjektet må gjennomføres innenfor EUs statsstøtteregler.

– Vi har en god dialog fordi dette også handler om å få til en løsning på et området som også EU er opptatt av. EU har som målsetting å få til 10-12 tilsvarende prosjekt. Nettopp fordi EU har definert dette som prosjekt de ønsker å få til selv, så er dialogen med EU god når det gjelder å utforme prosjektet slik at staten kan gå inn og støtte det, sa Stoltenberg.