Etikkrådet for Statens pensjonsfond Utland vil foreløpig ikke anbefale at fondet selger seg ut av noen av selskapene med virksomhet i Burma. Men flere selskaper er i risikosonen.

NTB

Det opplyser leder av etikkrådet Gro Nystuen til NTB.

– Hvis det blir inngått avtaler om bygging av rørgater i Burma, så vil det i seg selv være tilstrekkelig grunn til utelukkelse av et selskap. Men det vi mangler foreløpig når det gjelder de selskapene som har vært nevnt en god del i pressen, det er jo en bekreftelse på at det faktisk er inngått avtaler, sier Nystuen.

– Vi kan ikke utelukke selskaper før vi vet at de faktisk har tenkt å gjøre det vi vil utelukke dem for, med ganske stor sannsynlighet, sier Gro Nystuen til NTB.

Minst 20 selskaper
Etikkrådet fikk i slutten av september anmodning fra Finansdepartementet om å redegjøre for arbeidet med saker knyttet til investeringer i selskaper med virksomhet i Burma.

I et brev til departementet skriver Etikkrådet at «minst 20 selskaper i fondets portefølje kan ha, eller er i forhandlinger om, virksomhet av et visst omfang i Burma».

Selskapene er hovedsakelig innen energi, gruvedrift, olje og gass, vannkraft, telekommunikasjon, bank, farmasi og hotelldrift.

Uakseptabel risiko
Flere av selskapene har vært i forhandlinger om bygging av olje og gassrørledninger fra Burma til Kina, India og Thailand.

Etikkrådet mener det er stor risiko for grove menneskerettighetsbrudd ved store utbyggingsprosjekter i Burma, men før en avtale er klar, vil ikke et selskap bli trukket ut.

Etikkrådet trenger ikke vente til eventuelle menneskerettighetsbrudd har funnet sted før de anbefaler å trekke seg ut av et selskap. «Fordi slike byggeprosjekter etter alt å dømme vil innebære en uakseptabel risiko for fremtidig medvirkning til brudd på menneskerettigheter anses det ikke nødvendig til å vente til bruddene er i ferd med å skje», heter det i brevet.

Fremtidige brudd
Kinesiske Petrochina er blant selskapene som blir nevnt i brevet til Finansdepartementet, og som pensjonsfondet kan komme til å måtte selge seg ut av.

En forutsetning for en slik anbefaling fra etikkrådet er imidlertid at det er fare for fremtidige brudd. Det at et selskap tidligere har medvirket til grove menneskerettsbrudd, er i seg selv ikke grunn nok til at pensjonsfondet blir anbefalt å selge seg ut.

– Våre retningslinjer er ikke innrettet slik at de skal fungere som en straffesanksjon. Det har vi ikke mandat til, sier Nystuen.

Tvangsarbeid
Statens pensjonsfond Utland har også investert i flere selskaper som trolig er involvert i vannkraftutbygging og gruvedrift i Burma.

«Det er kjent at slike prosjekter tidligere har medført både tvangsflytting av folk og tvangsarbeid», skriver rådet, som arbeider videre med kartleggingen av selskapene.
Men Nystuen vil ikke si nøyaktig hvor mange selskaper det er snakk om.

Etikkrådet har nå ansatte i regionen, som i løpet av oktober skal ha møte med eksilburmesere, forskjellige organisasjoner og den norske ambassaden i Bangkok.

Fra Etikkrådet kommer med en anbefaling om uttrekk av et selskap til pensjonsfondet har solgt seg ut, kan det normalt sett gå fra fire til seks måneder.
– I tilfellet Burma kan det jo hende at det tar kortere tid siden det har vært så mye offentlighet rundt saken, sier Nystuen til NTB.