Dårlig tid, svekket oljepris og høye utbyggingskostnader kjørte Snøhvit olje i grøfta.

petro.no

– Det var bl.a. utsiktene til stabilt høye priser som gjorde Snøhvit-oljen interessant igjen, men det viser seg altså nå at kostnadene og risikoen ved enn utvinning er før høy, sier informasjonsleder Sverre Kojedal i Statoil-Snøhvit til Finnmark Dagblad.

Tiden har vært en mektig fiende. Oljeproduksjonen er tidskritisk i forhold til uttaket av gass. Når gassproduksjonen fra feltet starter vil trykket i reservoaret gradvis falle og til slutt føre til at oljen går tapt.

– For å få optimalt utbytte fra oljesonen var det nødvendig å komme i gang med produksjonen senest i 2010. Det ville i praksis bety at en måtte ha startet prosessen med å inngå bindende avtaler med leverandører parallelt med avslutningen av studier, og før en PUD ville være klar eller godkjent, sier Kojedal.

– Selv om oljeprisen fortsatt er høy, er markedet på leverandørsiden også svært stramt. I praksis betyr det høyere kostnadsnivå, og siden de formelle sidene ikke er klarlagt ville det også bety en svært høy risiko, sier Kojedal til Finnmark Dagblad.