ONS avlyses og ingen refusjon – er det så enkelt?
Redaksjon
14. mai 2020
ONS avlyses og ingen refusjon – er det så enkelt?
Redaksjon
14. mai 2020

Kronikk av partner Lars Kristian Wulff Myklebust, Advokatfirmaet Hammervoll Pind 

Et av årets store høydepunkter for energibransjen skulle være ONS i Stavanger, som var planlagt å gå av stabelen i 31. august til 3. september. Konferanser og kulturarrangementer av denne størrelse er forbudt til 1. september 2020 og arrangementet ble nylig avlyst.

Det ble samtidig klart at ONS ikke vil betale tilbake noe til utstillere som hadde bestilt plasser på oljemessen.

I brev til utstillerne henviser arrangøren til en force majeure-klausul i kontrakten:

«Circumstances beyond the control of the organizer, such as failures in the supply of electricity, water, heating, telecommunications and data lines and the like, and circumstances which are to be regarded as force majeure, such as strikes, lockouts, fires and so forth, do not entitle the exhibitor to claim compensation, refund or registration and stand fee, or similar»

Force Majeure omtales ofte som en hindring utenfor selgerens kontroll, som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Pandemier og forbud fra myndigheter er ikke nevnt i klausulen, men vil trolig omfattes.

Et spesielt forhold ved denne situasjonen er at det fortsatt er flere måneder til messen skulle avholdes. Tidsaspektet kan derfor tilsi at ONS kunne gjøre tiltak for å unngå følgene av pandemien og begrense følgene av pandemien for utstillere. For øvrig – og uten å gå nærmere inn på det spørsmålet relatert til ONS – så kan det for gjentakende arrangementer som messer og konferanser bli en diskusjon om man reelt sett får en utsettelse i stedet for en avlysning – noe som vil kunne gi et
annet rettslig bilde.

Arrangøren har i lengre tid hatt grunn til å frykte at messen ikke lar seg gjennomføre. Bør kunnskap om en mulig fremtidig force majeure-situasjon få betydning for hvilke rettigheter og plikter partene har? I hvilken grad kan arrangøren fortsette med planlegging inntil force majeure-situasjonen inntreffer eller har han plikt til å foreta seg noe mer overfor sine kontraktsparter?

Force majeure får normalt den rettsvirkning av partenes plikter opphører så lenge situasjonen varer, eventuelt at den bortfaller helt og begge parter bærer risikoen for sine ytelser ved en slik situasjon.

I kontrakten fra ONS har imidlertid arrangøren forbeholdt seg fritak fra erstatning eller tilbakebetaling som følge av force majeure:

“…circumstances which are to be regarded as force majeure… do not entitle the exhibitor to claim compensation, refund or registration and stand fee, or similar”

Dersom arrangøren rammes av force majeure vil dermed utstillere i utgangspunktet ikke ha krav på tilbakebetaling, mens ONS på sin side fristilles fra sine forpliktelser.

Det er fortsatt en god stund til arrangementet skulle finne sted – og enda lenger siden forbud mot arrangementet ble en reell fare. Når i tillegg ONS i kontraktsforholdet med utstillere har liten risiko for en avlysning som følge av force majeure så vil det ikke være unaturlig om noen utstillere vil
vurdere sine muligheter for å få penger tilbake.

I engelsk rett har man kuriøse eksempler hvor korttidsleietakere av leiligheter og balkonger ikke fikk benyttet leieobjekter til sitt eneste formål – som var å ha god utsikt til kroningsferden for kong Edward VII og dronning Alexandra i 1902. De såkalte «Coronation cases». Kroningen ble utsatt fordi kongen fikk blindtarmbetennelse og siden leietaker hadde ett konkret formål med leieobjektet var det flere som slapp unna betalingsforpliktelsene som fulgte av kontrakten.
Alminnelige prinsipper om lojalitet i kontraktsforhold og tapsbegrensningsplikt kan også tenkes å komme inn her. Noe av dette har ONS forsøkt å bøte på ved å tilby halv pris på neste ONS i 2022, selv om det understrekes fra messens side at dette er ikke noe man er rettslig forpliktet til.

Coronapandemien reiser mange vriene spørsmål og alle må nok være innstilt på å gi og ta noe i kontraktsforhold som påvirkes av dette. Oljemessen gjør derfor lurt i å tilby utstillere og samarbeidspartnere et «plaster på såret», men hvorvidt de ikke vil være rettslig forpliktet til å redusere utstillernes tap eller refundere avgiften kan absolutt diskuteres.