I år svir StatoilHydro-direktør Margareth Øvrum av 2,15 milliarder kroner på olje- og gassforskning. Høyest på prioriteringslista står økt utvinning.

Konserndirektør Margareth Øvrum leder StatoilHydros virksomhet
innenfor teknologi og ny energi – og har ansvar for et forskningsbudsjett
på totalt 2,15 milliarder kroner.
(Foto: Øyvind Midttun)

Petro.no

Forskningsmidlene er fordelt på fem programmer – innenfor leting, IOR boring og brønn, nye utbyggingsløsninger, verdikjeden olje og gass og ny energi/nye ideer.

Men tyngst veier økt utvinning.

– Tyngdepunktet, der vi bruker mest midler, er innenfor IOR boring og brønn, sier Margareth Øvrum, konsernsjef for forretningsområdet teknologi og ny energi i StatoilHydro.

For det er her pengene ligger.

I dag er den gjennomsnittlige utvinningsgraden på StatoilHydros felt 47 prosent. Med andre ord, når oljeeventyret en gang er over vil over halvparten av oljen og gassen fortsatt ligge igjen i bakken.

Klarer selskapet å heve den gjennomsnittlige utvinningsgraden på den norske feltporteføljen med 1 prosent gir det oljegiganten 40 milliarder kroner i ekstra inntekter.

Utvinningsgraden varierer fra felt til felt. Enkelte, som Statfjord-feltet, er oppe i 70 prosent utvinningsgrad. Mens andre for andre felt er det med dagens teknologi ikke utsikt til å få ut mer enn rundt 20 prosent av reservene.

I stor grad er det reservoarkvaliteten og hvilke dreneringsmetoder som kan brukes som avgjør hvor mye olje og gass det til slutt går an å tyne ut av et felt.

I tillegg går det også et klart skille mellom felt med havbunnskompletterte brønner og de som har tilgang til brønnene fra plattform eller skip.

Subseautbygginger har jevnt over lavere utvinningsgrad enn konvensjonelle utbygginger. Det avspeiles også i StatoilHydros langsiktige mål.

– Vår ambisjon er å øke utvinningsgraden for felt med plattform til mellom 60 og 70 prosent. For subsea er målet vårt 55 prosent, sier Astrid Jørgenvåg, som leder forskningsprogrammet innenfor IOR brønn og boring.

Et viktig mål er å få ned kostnadene på boring og brønnintervensjon, understreker hun.
StatoilHydros forskningsbudsjett for 2008 er på totalt 2,15 milliarder kroner. Pengepotten har økt med 20 prosent i forhold til i fjor. I tillegg til dette kommer forskning og utvikling finansiert gjennom venturefond, samt prosjektintern FoU.

– Det er svært i norsk sammenheng, sier Margareth Øvrum.

– Men er det nok?

– For å si det sånn, så har jeg fått det jeg har bedt om. Styret har ikke sagt nei til nå. Og akkurat nå tror jeg ikke vi hadde hatt kapasitet til mer heller, svarer hun.