Regjeringen vil bruke mer penger til CO2-håndtering og kjøp av klimakvoter. Miljøorganisasjonene er ikke imponert.

NTB

Årets statsbudsjett presenteres som et klimabudsjett. Regjeringen vil bruke 690 millioner kroner på energiomlegging og fornybar energi, og over 1 milliard kroner til CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad.

Bevilgningen til kjøp av klimakvoter i utlandet økes fra 100 til 505 millioner, med fullmakt til å inngå framtidige kvoteavtaler for 3,6 milliarder. Regjeringen øker også bevilgningen til miljørettet bistand med 480 millioner kroner.

Avgiftsendringer
Avgiftsendringer skal også bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Dieselavgiften øker med 20 øre, og avgiften på jetparafin med 10 øre literen. Grunnavgiften på fyringsolje øker til samme nivå som elavgiften.

De samlede midlene til fornybar energi og energieffektivisering blir på 1,450 milliarder kroner, sier olje- og energiminister Åslaug Haga, som varsler støtteordning til investeringer i infrastruktur for fjernvarme og mer penger til bioenergi og ny fornybar elektrisitetsproduksjon.

Usikker gevinst
Budsjettet inneholder flere skritt i riktig retning, men de er for små, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

– Vi burde for eksempel fått økte støttesatser for fornybar energi og en vrakpantordning for gamle oljefyrer, sier Haltbrekken, som konstaterer at regjeringen er langt unna miljøorganisasjonenes mål om å bruke 1 prosent av BNP til klimatiltak.

– Regjeringen skryter av at de samlet bruker nesten 25 milliarder kroner til miljø- og klimatiltak. Samtidig bruker de 25 milliarder til direkte investeringer på sokkelen, som vil bidra til økte CO2-utslipp. Nettoresultatet for klimaet blir negativt, sier Haltbrekken.

Også Bellona kritiserer lave støttesatser til fornybar energi.
– Dagens støtteordning må minimum tredobles dersom det skal lønne seg å bygge ut vindkraft, sier Ane T. Brunvoll i Bellona.

Samlet innsats
Regjeringens samlede bevilgninger til miljøtiltak er ifølge forslaget til statsbudsjett på 24,6 milliarder kroner, en økning på 2,2 milliarder i forhold til i år.

Denne summen omfatter alt departementene karakteriserer som miljørelatert, fra miljørettet bistand til opprydding i Hjerkinn skytefelt.

Samferdselsdepartementet står alene for en tredel av regjeringens miljøsatsing, med sine bevilgninger til jernbane og annen kollektivtransport. Blant andre store summer er Landbruksdepartementets tilskudd til kulturlandskap og Forsvarsdepartementets utgifter til Kystvakten i forbindelse med ressursovervåking.