For få år siden ble Al Gore nærmest ansett som politisk død. Nå har han vunnet Nobels fredspris – og det reiser straks spørsmålet om han vil vende tilbake til toppolitikken i USA.

NTB

Gore vant nobelprisen. Men vil han stille til valg? spør en rekke amerikanske medier fredag.
– Tildelingen av Nobelprisen er en oppreisning som kan få betydning for den kommende presidentvalgkampen. Gores tilhengere har gjentatte ganger oppfordret ham til å melde seg på, og glansen fra fredsprisen kan forsterke presset, skriver avisen Washington Post.

Underskriftskampanje
Det er ofte blitt sagt at amerikansk politikk ikke har plass for tapere. Men Al Gore tapte presidentvalget i år 2000 med så knapp margin og under så dramatiske omstendigheter at mange av hans tilhengere nå snarere forlanger enn ber om at han skal stille opp på ny.

Organisasjonen draftgore.com sier de har mer enn 165.000 signaturer på en underskriftskampanje som er ment å kaste Gore tilbake inn i politikken.
– Jeg vil stemme på deg denne gangen. Unnskyld for valget i 2000! skriver signaturen Joshua Kadel fra Virginia på diskusjonssiden.

– Aldri si aldri
Det er ikke noe bedre sted å kjempe klimakampen på enn fra Det hvite hus, understreker flere av Gores kolleger, skriver nyhetsbyrået AP.
Gores støttespillere sier at han vil la spekulasjonene svirre så lenge det kan bidra til å rette oppmerksomhet mot ham selv og klimatrusselen, skriver New York Times.

Men Gore har sagt at han ikke er interessert. Gores pressetalsmann fra valgkampen i år 2000, Chris Lehane, sier til avisen The Tennesseean i fredsprisvinnerens hjemstat Tennessee at han tviler på om Gore higer etter makten i Washington.
– Men man skal aldri si aldri, tilføyer Lehane.

Ikke politiker
– Vil denne store æren få Gore til å stige til værs og forbi sin fremste rival Hillary Clinton og inn i Det hvite hus? spør spaltisten Eric Pooley i nyhetsmagasinet Time.
– Nei, konkluderer han, og lover at han i så fall skal spise sin pocketutgave av «En ubehagelig sannhet».

Gore ser ut til å mene at klimakampen er viktigere enn presidentvervet. Ved å hive seg inn i kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat vil Gore igjen bare bli nok en politiker på et tidspunkt hvor mange trodde han var bedre enn som så, skriver spaltisten.

Revansj
Gore tok nederlaget i valget 2000 tungt. På tross av at han fikk flest stemmer, måtte han se George W. Bush innta Det hvite hus etter en omtelling i Florida og etter å ha tapt en sak i høyesterett. Men Gore trenger ikke å velges til president for å få sin revansj over Bush.

– Kall det Al Gores revansj. Nobelprisen han vant fredag, var et slag mot Bush og hans klimapolitikk, skriver nyhetsbyrået Reuters i en analyse.
– Nobelkomiteens anerkjennelse av Gore setter lys på den mest ubehagelige sannheten av dem alle – at valget av Bush har satt hele planetens fred i fare, sier demokrat John Edwards.

Irak
Gore har ikke bare kjempet for klimaet, men var også en uttalt motstander av USAs invasjon av Irak.
Da nobelprisen i 2002 ble tildelt den tidligere amerikanske presidenten Jimmy Carter, også en demokrat, ble det sett på som et signal på motstand mot Bushs forberedelser til Irak-krigen.

Og Jimmy Carter har da også hevet seg inn i diskusjonen om hvorvidt Gore bør stille til valg.
– Jeg har ringt Al Gore og bedt ham om å stille i kampen om presidentvervet mange ganger, sier Carter på NBC’s show Today.