Med sine nye lovforslag om eierskapet til vannkraft vil regjeringen sikre evig offentlig eierskap til vannkraftverkene i landet, samtidig som norsk lov skal være innenfor rammen av EØS-avtalen.

NTB

Olje-og energiminister Åslaug Haga sier at lovframleggene sikrer Norge et vanntett system både i forhold til EØS og i forhold til å bevare kraftverkene i offentlige eie.

Etter at Norge tapte saken om hjemfallsrett i EFTA-domstolen, måtte loven om hjemfall av norsk vannkraft endres.

Privat eie
I tråd med hjemfallsordningen legger det nye lovforslaget opp til at private kraftverk med rettigheter ervervet etter 1909, skal tilbakeføres vederlagsfritt til det offentlige når konsesjonsperioden utløper.

Lovframlegget fra Haga viderefører ordningen med at private kan selge kraftverk til offentlige eiere før konsesjonsperioden utløper. Private kan også eie en tredel av kraftselskaper, og til sammen tillater disse ordningene at private kan realisere verdier de har i kraftverk, hvis de ønsker det, eller få tilgang på langsiktig kraft.

Private småkraftverk
At industrien kan eie en tredel av kraftselskaper, vil gjøre at de kan sikre seg langsiktig kraft til en pris etter avtale med de andre eierne, og det trenger ikke å være markedspris, påpeker Haga. Slike avtaler vil ikke være noe problem i forhold til EØS-regelverket så lenge partene holder seg innenfor aksjeloven, mener hun.

Nye vannkraftkonsesjoner kan bare gis til offentlige eiere, og bare offentlige aktører får i framtida lov til å erverve vannfall og kraftverk over konsesjonsgrensen. Det betyr at bare offentlige selskaper kan være majoritetseiere større kraftverk, mens grunneiere og private kan fortsette med å bygge ut småkraftverk under konsesjonsgrensen på 4.000 hestekrefter.

Utleie
Regjeringen legger også opp til at offentlige kraftselskaper kan leie ut kraftproduksjon i inntil 30 år der leieren disponerer kraftene for egen regning og risiko.

– For en liten kommune som eier kraftverk kan det være krevende å drifte et slikt verk på en bra måte, og derfor kan det være en fordel å leie ut, sier Haga.

Lovendringene fra regjeringen bygger på den såkalte konsolideringsmodellen. Hovedlinjene i denne modellen ble innført som en provisorisk anordning fra 10. august i fjor. De nye lovforslagene skal avløse denne anordningen, og de sendes nå ut på høring med 30. april som høringsfrist.

Hjemfallsordningen
Siden 1909 har norske konsesjonslover hatt bestemmelser om at privateide rettigheter til vannkraft vederlagsfritt skal overføres til staten etter 60 år, og ordningen kalles hjemfall.

Kommuner og fylker kan ifølge hjemfallsretten beholde kraften til evig tid, men private aktører har måttet levere tilbake rettighetene. Det var denne forskjellsbehandlingen som EFTA-domstolen i fjor slo fast er ulovlig.

Kraftverk før 1909
De selskapene som bygget eller ervervet kraftverk før 1909, slipper unna hjemfallsordningen, men de fanges opp av offentlig eierskap dersom de vil selge. Da må de nemlig selge til et offentlig selskap. Det er ikke så mange selskaper det gjelder. På en pressekonferanse med Åslaug Haga fredag ble det sagt at det dreier seg om et par-tre selskaper, og Hafslund, Hydro og Arendals Fossekompani var de selskapene som ble nevnt.

Lovforslaget møter ikke bare godvilje. Hydro er blant de som er kritiske til den nye loven . De mener den truer framtidig industriutvikling.