Denne artikkelen er opprinnelig publisert i Petromagasinet utgave 3, 2013, og er en del av beredskapstemaet i magasinet. Denne uken går også Petro Media News sin Beredskapskonferanse av stabelen.

Debatten om oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen har økt fokuset på beredskap og oljevern under krevende værforhold. For en tid tilbake sirkulerte mange medier “nyheten” om at konvensjonelle oljelenser må gi tapt når bølgehøyden overstiger 3-4 meter.

– Dette er en halvveis sannhet som bygger på en del misforståelser, sier Hugo Svendsen, FoU-leder ved Norlense AS på Fiskebøl i Vesterålen.

– Det er ingen problem å bruke dagens lenser i rullende dønninger som er 20 meter høye. Problemet oppstår når bølgene blir krappe og bryter. Det kan skje allerede ved bølgehøyder på en halv meter, når strøm og vind går hver sin vei. Da blir oljesølet slått ned i havet, og tradisjonelle lenser er til liten nytte, forklarer han.

Utvider værvinduet
I praksis betyr dette at tradisjonelle lenser bare kan brukes halve året utenfor Lofoten og Vesterålen (LoVe). Etter tre år med forskning og produktutvikling har Norlense patentert en teknologi som vil utvide perioden betraktelig for når det er mulig å samle opp olje i opprørt hav.

– Målet har vært å utvide værvinduet for oljelenser fra 50 til nærmere 75 prosent av året, sier daglig leder Terje Olav Hansen.

Da Norlense startet forprosjektet i 2008 ble det åpenbart hvor lite kunnskap som fantes om bølgene i farvannene utenfor LoVe. – Bølgehøyder visste man mye om, men ikke i hvilke perioder de brøt. Vi måtte leie inn Meteorologisk institutt og Oceanor for å få denne kunnskapen, forteller Hugo Svendsen.

Etter en tid kunne fagfolkene legge frem fasiten: Hver kvadratmeter sjø vil gjennom 50 prosent av året bli truffet av en brytende bølge hvert minutt. Overraskende nok viste det seg også at det brøt mest på sommeren, på grunn av nordøstlig vind og motgående havstrømmer.

Fiber ble løsningen
Under forprosjektet gjorde bedriften en annen viktig oppdagelse: 80 prosent av olja som blir slått ned i havet går ikke dypere ned enn en meter. Så nært, men allikevel så utilgjengelig. Dersom man da ikke finner en måte å hente den opp.

Løsningen ble et meter dypt fibernett montert i forkant av den tradisjonelle lensa. Fibrene får de små oljedråpene til å slå seg sammen til større dråper. Når diameteren øker, stiger olja til overflaten og kan samles opp av lensa. Det hele bygger på prinsippet om koalesens – en prosess der to eller flere dråper eller partikler slår seg sammen ved kontakt til å danne en enkel dråpe eller boble.

– Prinsippet benyttes blant annet i skimmere som brukes til å rense prosessvann ute på plattformene. Å dra praktisk nytte av teknologien i denne sammenhengen var imidlertid en langt løp med testing og feiling, sier Svendsen.

Koalesens-lensa er bygd opp av fibre med stor overflate. Underveis ble det kjørt 300 tester med ulike fibre, inkludert bånd som folk flest vanligvis forbinder med innpakning av julegaver. I jakten på kunnskap ble det en fulltreffer hos det svenske forskningskonsernet Swerea. Norlense ble koblet opp mot arbeidene til en avdød professor ved Universitetet i Lund, og hans forskning ga svar på mange spørsmål. Professoren hadde også innledet samarbeid med en europeisk produsent som kunne fremstille de spesielle fibrene som Norlense nå har tatt i bruk.

“Add-on”
Den nye koalesens-lensa er en add-on til den tradisjonelle lensa. Fibernettet vil være fastmontert på lensa og aktiviseres ved behov.
Den tenkes også brukt i kombinasjon med oljetrålen, en annen nyvinning fra Norlense. Trålen taues av en båt, og samler opp olje som føres inn i en pose som skiller vannet ut fra olja, og kan hektes av med en hurtigkobling. En hjelpebåt hekter på en ny pose som tar inntil 30.000 liter, og plukker opp den oljefylte posen.

Drøyt 17 millioner kroner har det kostet å utvikle den nye lensa. Norlense har fått betydelig støtte fra blant annet Norsk Forskningsråds “Petromaksfond“, men rundt en tredjedel av kostnadene må dekkes over eget FoU-budsjett.

Samme egenandel gjelder når bedriften de to neste årene skal teste og dokumentere nyvinningen. Prosjektet er beregnet å koste 13 millioner kroner, men på slutten av fjoråret fikk Norlense som eneste nordnorske bedrift tilskudd til dette via prosjektet Demo 2000.

Omfattende testing
– Vi har kommet langt i testingen allerede, og har hatt et godt og nært samarbeid med NTNU. Nå i mai drar vi til USA og testanlegget i New Jersey for å prøve ut lensa i det 200 meter lange bassenget som finnes der.

Testing under slike kontrollerbare forhold er et viktig supplement til NOFO’s årlige test med olje på sjø. Det er viktig å teste utstyret under realistiske forhold, men vind og vær gjør at slike tester også blir litt vilkårlige. Vi legger også opp til omfattende i egen regi. Det inkluderer inn- og utsetting i full skala uten olje, men også øvelser med bio-olje på vann. I sum blir det mange timer med sleping av lense før vi er i mål med alle etterprøvbare tester, sier Svendsen.

Grønne entusiaster
– Vi er nok alene i distriktet om å bruke så mye penger på forskning og utvikling, fastslår Hugo Svendsen. Ingeniøren som bare skulle ta et kort engasjement ved bedriften i 1985, klarte aldri å rive seg løs fra den spennende arbeidsplassen. I dag leder han en kompakt men svært kreativ FoU-avdeling med seks ansatte.

– Bedriftens motto er ”Til beste for mennesker og miljø”. Selv om vi driver butikk, liker jeg å tenke på oss som en gjeng entusiaster som er opptatte av miljø og grønne verdier. Det beste for livet i havet er å få mest mulig olje hentet opp av sjøen når uhellet er ute. Å kunne ta teknologien et skritt videre og øke sikkerheten på denne måten er stort i seg selv. Vi har det gøy på jobb, forsikrer FoU-leder Hugo Svendsen.